Sterk Naken Og Biltyvene — Den Ensomme Obdusenten letra e tradução
A página contém a letra e a tradução em português da música "Den Ensomme Obdusenten" de Sterk Naken Og Biltyvene.
Letra
Om noen år når mitt stakkars hjerte ikke lenger slår
Og mine venner noen triste tårer feller
Når jeg ligger blå og blek på et stålbord i en kjeller
Når den ensomme obdusenten klipper opp mitt underliv
Og noterer fettprosenten
Han tar vare på den fargerike klinkekulen
Som er det siste, tause vitne på at jeg i yngre år
Tross alt var optimist
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Min lever deles opp og legges i en krukke
Der klukker det i sprit som i resten av mitt lik
Han hakker opp mine tuberkuløse lunger og gir
Den svarte katten som er gravid, med unger, med unger
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap
Men når mitt brystben knekkes
Og hans øyne på mitt hjerte faller
Han tar et støttetrinn, og nesten raller
Hvor har vel denne engang så stolte unge mannen lidt
I en fjern forgangen fortid var dette varmt og rødt og dunket blidt
Dette før så vakre pulsorgan er kaldt og knust
Her, en gang, en vakker kvinne har gitt faen, faen, faen
Han sukker tungt og feier vekk de siste rester
Han går så ensom hjem
Hans kone er ei der
Hun fester
Hans blikk er mørkt og tungt og uten latter
Han aner det han savner hos sin datter
Som vakre kvinner sjelden fatter
Sjelen trenger mer enn penger, pels og pjatt
Den trenger det å holde lanke
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap
Tradução da letra
Em alguns anos, quando o meu pobre coração já não bate
E meus amigos algumas armadilhas de lágrimas tristes
Quando me deito azul e pálido numa mesa de aço numa cave
Quando a autópsia solitária me corta o abdómen
E repara na percentagem de gordura.
Ele cuida dos berlindes coloridos.
Que é a última testemunha silenciosa de que eu, nos anos mais novos
Afinal de contas, o optimista era
Os mortos riem-se da morte do amor
Cão, qualquer esqueleto deve ter um armário.
Cão, qualquer esqueleto deve ter um armário.
O meu fígado está dividido e colocado num frasco
Lá ela borbulha em álcool como no resto do meu cadáver.
Ele pega nos meus pulmões tuberculosos e dá
O gato preto que está grávida, com filhotes, com filhotes
Os mortos riem-se da morte do amor
Cão, qualquer esqueleto deve ter um armário.
Qualquer esqueleto deve ter um armário.
Os mortos riem-se da morte do amor
Cão, qualquer esqueleto deve ter um armário.
Qualquer esqueleto deve ter um armário.
Mas quando o meu esterno está partido
E os olhos dele no meu coração caem
Ele dá um passo de apoio, e quase comícios
Onde é que este jovem orgulhoso sofreu
Num passado distante, isto era quente e vermelho e esvoaçava sem graça.
Este antes tão belo órgão de pulso está frio e partido.
Aqui, uma vez, uma bela mulher deu uma foda, foda, foda
Suspira muito e varre os últimos restos.
Ele vai tão sozinho para casa
A mulher dele está ali.
Ela festeja
Seu olhar é escuro e pesado e sem riso
Ele reconheceu o que sente falta da filha.
Como as mulheres bonitas raramente engordam
A alma precisa de mais do que dinheiro, pele e bebé.
Precisa dele para segurar o ancinho.
Os mortos riem-se da morte do amor
Cão, qualquer esqueleto deve ter um armário.
Qualquer esqueleto deve ter um armário.
Os mortos riem-se da morte do amor
Cão, qualquer esqueleto deve ter um armário.
Qualquer esqueleto deve ter um armário.