Sirenia — Stille Kom D_den letra e tradução

A página contém a letra e a tradução em português da música "Stille Kom D_den" de Sirenia.

Letra

AILYN:
I bunnløs sorg
I smerte og i ve
Der dveler du endeløst
Du finner ei fred
En tåres dyd
Så klar og så ren
Dine dager er svunnet
Ditt navn gravert inn i sten
Stille kom døden
Den kom son en venn
Tok deg ved din tapre hand
Og ledet ged hjem
MORTEN VELAND:
Alle dine dager er nå svunnet hen
Din sjel har fløyet, for aldri å komme igjen
Stille din smerte, du alene bar
Til din siste time, byrden din alene var!
AILYN:
Din sjel har nå vendt hjem
Aldri mer kan livet plage den
Dag led mot kveld, din sol gikk ned
Ditt hjerte stilnet og du fant fred
Stille kom døden
Tok deg i sin favn
Ledet deg over stormfylt hav
Til en stille havn
MORTEN VELAND:
Borte… for all tid!
Savnet… uendelig!
Omsider… livets vei til ende var!
Umistelig…
Ingen skatt var mer kostbar!
AILYN:
Dette er mitt farvel
Jeg har ei mer og gi
Så tynget av livets last
Til slutt mitt hjerte brast
I sjelekval
I tåkeheim og sørgedal
Jeg lukker deg inn
I mitt hjertes indre
Der skal du dvele
Som et kostelig minne

Tradução da letra

AILYN:
Numa tristeza sem fundo
Com dores e dores.
Lá você habita eternamente
Encontra a paz
A virtude de uma lágrima
Tão claro e tão limpo
Os teus dias desapareceram
O teu nome gravado na pedra
Calmamente veio a morte
O Filho veio um amigo
Levou-te pela tua mão valente
E levou o ged para casa.
MORTEN VELAND:
Todos os teus dias desapareceram
A tua alma voou, para nunca mais voltar
Acalma a tua dor, bar sozinho
Até à tua última hora, só o teu fardo era!
AILYN:
A tua alma voltou para casa
Nunca mais a vida pode atormentá-la
O dia sofreu à noite, o teu sol pôs-se
O teu coração morreu e encontraste a paz
Calmamente veio a morte
Levou - te no peito dele.
Levou-te através dos mares tempestuosos
Para um porto tranquilo
MORTEN VELAND:
Desaparecido ... para sempre!
Atender ... infinito!
Eventualmente ... o fim da vida era assim!
Inalienavel…
Nenhum imposto era mais caro!
AILYN:
Esta é a minha despedida.
Tenho mais e dou
Tão sobrecarregado com a carga da vida
Eventualmente o meu coração rebentou
Na angústia da alma
Em fåkeheim e sørgedal
Eu fecho-te
No interior do meu coração
Lá você deve habitar
Como uma memória preciosa