Burzum — Enhver til Sitt letra e tradução
A página contém a letra e a tradução em português da música "Enhver til Sitt" de Burzum.
Letra
Jeg følger etter hesten, inn i skogen.
Blødende; våt nedentil av eget blod.
Føttene føles stadig tyngre;
En bankende smerte i låret.
Buksene har blitt som gips
Rundt beina der blodet har størknet.
Jeg faller, men reiser meg igjen.
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende.
Min jakt når sin slutt, i den våte mosen
Ved månetjernets ensomme bredd.
Månetjernets ensomme bredd.
Månetjernets ensomme bredd.
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen (Og igjen og igjen…)?
En gang, denne gang, går det ikke å reise seg igjen.
Jeg forblir der, i den våte mosen, alene og døende.
Det går ikke å reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller.
Månen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg.
Månen blinker til meg.
Månen blinker til meg.
Lyset blir sterkere.
Månegudinnen kommer til meg.
Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av månelyset.
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen?
Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av månelyset.
Jeg fryser ikke mer.
Jeg varmes av månelyset
Tradução da letra
Sigo atrás do cavalo, até à floresta.
Sangramento; molhado por baixo do próprio sangue.
Os pés sentem-se cada vez mais pesados;
Uma dor palpitante na coxa.
As calças tornaram-se como gesso
Em torno das pernas onde o sangue se solidificou.
Eu caio, mas levanto-me outra vez.
Cambaleando, mancando, obtuso, caindo.
A minha caçada chega ao fim, no musgo húmido
No solitário Banco da Estrela Da Lua.
O banco solitário da Estrela Da Lua.
O banco solitário da Estrela Da Lua.
Porque tenho de tentar o destino uma e outra vez?
Porque me esqueço da dor quando a ferida cura?
Porque tenho de me habituar a um corpo partido?
Porque me esqueço onde caí da última vez?
Porque tenho de esquecer? porque tenho de esquecer?
Por que eu tenho que sentir a velha dor de novo (e de novo e de novo...)?
Uma vez, desta vez, não volta a erguer-se.
Eu fico lá, no musgo molhado, sozinho e a morrer.
Não volta a levantar-se, e eu também não quero.
A lua espelha-se na superfície da água e brilha para mim.
A lua brilha para mim.
A lua brilha para mim.
A luz torna-se mais forte.
A deusa da lua vem ter comigo.
Eu não congelo mais.
Estou aquecido pela Luz Da Lua.
Porque tenho de tentar o destino uma e outra vez?
Porque me esqueço da dor quando a ferida cura?
Porque tenho de me habituar a um corpo partido?
Porque me esqueço onde caí da última vez?
Porque tenho de esquecer? porque tenho de esquecer?
Porque tenho de voltar a sentir a velha dor?
Eu não congelo mais.
Estou aquecido pela Luz Da Lua.
Eu não congelo mais.
Estou aquecido pela Luz Da Lua