Tulus — Gravstenskygge letra e tradução

A página contém a letra e a tradução em português da música "Gravstenskygge" de Tulus.

Letra

Din? tt er fengslet i gr? kald jord
i muld under gravstenskugge.
I hvilel? s s? vn ligger eldgammel bror
en s? ster kom rett fra vugge.
Begravd gjennom? r etter? r av d? d viet den siste respekt,
begravd gjennom tider av anger og n? d smuldrer din verdige slekt.
Din forfaders? nd er sivet ut i makkjord i gravstenskugge.
Din forfaders? nd strever i muld
p? sten er Fred hugget.
Sjeler strever og lengter til vinden
de trykkes i blytung jord.
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
de lengter til vind, der det gror.
Din? tt er fengslet i gr? kald jord
i muld under gravstenskugge.
I hvilel? s s? vn ligger eldgammel bror
en s? ster kom rett fra vugge.
Du tr? r p? rimfrosne blader som knuses
du st? r der i gravstenskuggen.
De f? ler din n? rhet, ?nder beruses
og sprenger sitt gjenferd til kulden.
Sjeler strevde og lengtet til vinden
de bodde i blytung jord.
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
de lengtet til vind, der det gror

Tradução da letra

O teu? tt está preso em gr? solo frio
na verruga debaixo do desfiladeiro de tombstone.
Em descanso? sim? vn Jaz antigo irmão
Um s? o ster veio directamente do berço.
Enterrado? r depois? R de d? d devotou o último respeito,
enterrado em tempos de arrependimento e n? a desfazer o teu género digno.
O teu antepassado? a nd está infiltrada em makkjord em gravstenskugge.
O teu antepassado? ND lutar em toupeiras
p? A pedra é a semente da paz.
As almas esforçam-se e anseiam pelo vento
eles são prensados em solo pesado de chumbo.
As almas das crianças, do homem e da mulher
anseiam pelo vento, onde ele cresce.
O teu? tt está preso em gr? solo frio
na verruga debaixo do desfiladeiro de tombstone.
Em descanso? sim? vn Jaz antigo irmão
Um s? o ster veio directamente do berço.
Estás a ouvir? r p? folhas finamente congeladas esmagadas
és tu? lá em Tombstone gorge.
Eles f? estás a rir-te? rhet ?nder berus
e sopra o seu fantasma ao frio.
Almas lutavam e ansiavam pelo vento
viviam em solos pesados de chumbo.
As almas das crianças, do homem e da mulher
eles ansiavam pelo vento, onde ele cresce