Postgirobygget — Arne letra e tradução
A página contém a letra e a tradução em português da música "Arne" de Postgirobygget.
Letra
Her er min by og mitt sted og min hage,
jeg er 35, det er jeg som er Arne.
Og nå skal jeg dø om en time,
jeg bare vet det ikke ennå
Her er mitt hus og min nydelige kone,
vi møttes tidlig og jeg lovte henne livet.
Men 10 år er visst alt hun skal få,
hun bare vet det ikke ennå
For hva det er verdt
jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som verre er,
jeg har aldri,
aldri vært så lykkelig,
så lykkelig som nå.
Her er barna mine og deres venner,
de vet som oss ikke helt hvordan det ender.
Om under en time vil de knapt forstå,
de bare vet det ikke ennå
Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil.
Jeg elsker utsikten her fra terrasen min.
Og snart er det for sent å si det jeg tenker på,
jeg bare vet det ikke ennå
For hva det er verdt
jeg tror fremdeles jeg er heldig
og det som verre er jeg har aldri,
aldri vært så lykkelig,
så lykkelig som nå.
Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt.
Og de kommer til å bruke mye dynamitt.
Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett.
De bare vet det ikke ennå
Og den steinen den vil fly igjennom lufta
som et prosjektil mot stolen min og hodeputa.
Og mine øyne vil være lukket når jeg mister hodet.
Men selvfølgelig,
jeg vet det ikke ennå.
For hva det er verdt
jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som verre er jeg har aldri,
aldri vært så lykkelig,
så lykkelig som nå.
Så lykkelig,
så lykkelig som nå.
Jeg bare vet det ikke ennå
Tradução da letra
Aqui está a minha cidade e o meu lugar e o meu jardim,
Tenho 35 anos, sou eu quem é o Arne.
E agora vou morrer numa hora.,
Ainda não sei.
Aqui está a minha casa e a minha adorável esposa.,
conhecemo-nos cedo e prometi-lhe a vida.
Mas 10 anos é certo que tudo o que ela deve ter,
ela ainda não sabe.
Para que conste ...
Ainda acho que tenho sorte.
E o pior é ... ,
Nunca o fiz.,
nunca estive tão feliz.,
tão feliz como agora.
Aqui estão os meus filhos e os amigos deles.,
eles sabem como nós não como acaba.
Em menos de uma hora dificilmente entenderão,
eles ainda não sabem.
Aí me vê deitado na cadeira com um grande sorriso.
Adoro a vista do meu terraço.
E logo é tarde demais para dizer o que estou pensando,
Ainda não sei.
Para que conste ...
Ainda acho que tenho sorte.
e o pior é que nunca,
nunca estive tão feliz.,
tão feliz como agora.
Não muito longe, mas alguém tem espaço para a casa dele.
E vão usar muita dinamite.
E uma pedra escapará da rede de segurança deles.
Eles ainda não sabem.
E a pedra voará pelo ar
como um projéctil contra a minha cadeira e almofada.
E os meus olhos estarão fechados quando perder a cabeça.
Mas é claro.,
Ainda não sei.
Para que conste ...
Ainda acho que tenho sorte.
E o pior é que nunca,
nunca estive tão feliz.,
tão feliz como agora.
Feliz,
tão feliz como agora.
Ainda não sei.